Den harmoniske kroppen

yoga

“Går det virkelig an å bli sterkere, tryggere og gladere?”, spør en leser. Hun har, i likhet med mange andre kontaktet meg etter forrige innlegg, det om den sårbare kroppen.

Dere kjenner tydeligvis noe igjen. Det jeg skrev, gav gjenklang i mange. Og jeg forstår at spørsmålet over dukker opp hos flere av dere.

For etter et halvt liv levd med sårbarhet og nesten smertefull sensitivitet, og en kropp og en psyke som kjennes skjørere enn “normalt”, er det naturlig å begynne å lure på når det skal bli “bedre” eller “enklere” dette livet…

I innlegget her skal jeg være så tydelig jeg bare tør. Etter mange år med egen og andres selvutvikling begynner erfaringsgrunnlaget nå å bli stødig, så jeg våger meg på noen påstander:

Ditt liv er ditt ansvar!
Du må derfor sørge for å gi deg selv det du ikke fikk som liten, det du ellers har manglet gjennom livet OG det du trenger i dag. Hva du trenger og hvordan du kan skaffe deg det, går det an å finne ut av for eksempel sammen med en trygg samtalepartner.
Et vaklende fundament av lav selvfølelse, høy grad av sårbarhet, vonde minner og følelsen av å være et offer for omstendighetene, kan gjøres stødig. Og det krever at du gir deg selv:
Tid, tålmodighet, aksept og anerkjennelse.
Det er aldri for sent å gi seg selv en ny start og flere muligheter!
Kroppen din kan være en veiviser og et sted å starte. Ta utgangspunkt i hva den forsøker å fortelle deg og gi den nok tid og nok rom til å puste, hvile, bevege seg og få i seg god næring. Lær deg noen yogaøvelser. Gå i naturen og pust. Se på trær og bygninger, fremfor å gå inn i andre menneskers ansikter når du vandrer blant mange. Husk at du tar inn nok som du gjør, så skjerm deg for tilfeldige forbipasserendes skjebner.

Be om å bli holdt rundt! Kjenn at du står på føttene dine når verden vakler. Pust rolig og så dypt du klarer. Stopp skremmetanker ved å holde fast i her og nå. Finn en fortrolig du kan utvikle en trygg relasjon med. Søk støtte hos andre (og finn ut om det virkelig er støtte du får; er det ikke det, så let opp en annen som kan gi støtte du stoler på!)

Etterhvert vil du bli åpnere, tryggere, klokere. Du vil fortsatt være sårbar, men det vil ikke gjøre like vondt. Du vil kunne sortere på en klarere måte, og du vil kunne skjerme deg og lukke deg inne når det trengs. Så kan du heller åpne opp igjen når det er tid for det…

Ha en nydelig fredag!