Den kloke kroppen

woman

Det levde livet og om hvordan det har satt spor.

Jeg starter innlegget med en personlig episode, som kan si noe om sammenhengen mellom kropp, nerver, spor og sårbarhet:

På vei hjem fra jobb i går holdt jeg på å kræsje! Jeg satt i egne tanker og kjente meg sliten og fornøyd etter arbeidsdagen, samtidig som jeg gledet meg til å komme hjem. Og så; PLUTSELIG!!

Hjertet stanset lengre enn det som er sunt, nervene sved og det stakk til i fingrene, hårfestet og den ene skulderen. Jeg hylte kort og skingrende. Kroppen reagerte som i livsfare og da faren faktisk var over, kjente jeg meg anspent og i beredskap en lang stund. Situasjonen gjorde meg sliten og utladet halve ettermiddagen.

Slik opplevde min kropp og mitt nervesystem det da jeg holdt på å kjøre på en katt!

For meg viser denne episoden noe av det finurlige samspillet mellom kropp, nerver, tanker, følelser og energinivå OG den forteller meg at organismen min husker gammel dramatikk og med letthet får meg tilbake til krisene den gang da, selv om her og nå situasjonen mer er en liten bagatell eller noe ganske ufarlig.

Utover kvelden skjønte jeg nemlig at situasjonen i går minnet om noe gammelt, for i tankene mine demret et minne om en utforkjøring for lenge siden som virkelig var farlig.

Ser du sammenhengen?

Så hvis vi går ut fra at kroppen husker på den måten jeg beskriver i eksemplet over, er det ikke da lettere å være med på at:

Gamle redsler, gammelt stress, gammel uro og gammel varhet blir vekket til livet igjen i situasjoner som likner senere i livet – OG at alle situasjonene tilsammen setter seg i kroppen. Der kan de føre til spenninger, pustevansker, stivhet og forknytthet.
Vonde relasjonserfaringer som overgrep og mishandling er det lett å forstå at setter (også) kroppslige spor. Det samme er det faktisk for et menneske å få gjentatte avvisninger, latterliggjøringer, opplevelsen av å bli forlatt og ikke være bra nok, ensomhet, høyt konfliktnivå, mye stress, knugende taushet og utydelige stemninger av noe som ikke er bra.
For barn virker alt mye sterkere inn. Deres sanseapparat er vid åpent mot omsorgspersonene og mot verden. Derfor setter tilsynelatende “små” kriser og sjokk seg i organismen overraskende lett, og det fortsetter å prege langt inn i voksenlivet.
Så når du (hodet) blir oppgitt over en kropp som ikke vil samarbeide eller som du synes er for var og sensibel, så husk at den (du) bærer på utallige erfaringer og at tyngden av alt dette preger den (deg).
Gladnyheter midt i dette:

Det er fullt mulig å arbeide med å øke (kropps-) bevisstheten, slik at vi (hodet) blir bedre i stand til å forstå kroppens erfaringer, spor, behov og språk – og tilrettelegge bedre for et samarbeid mellom hodet (deg) og kroppen (også deg).

Og: Også gode erfaringer setter seg kroppslig; minnet om et trygt fang, en myk pute, en varm hånd, en god duft, et åpent blikk, en rolig stemme… og så videre.

Phu! Mye på hjertet i dag 😉

Kos deg med fredagen, og ha et ekstra fokus på hva din kropp (du) trenger i dag!