Depresjonsdemper!

drip

Selv om jeg har erfart hundrevis av ganger at trening motvirker tungsinn, liker jeg ikke å trene!

Både før og under og rett etter økten sliter jeg med lyst og motivasjon; det er akkurat som om jeg ikke skjønner vitsen. Før en stund etterpå. Når jeg har dusjet og fått på kosedress. Da kan jeg sitte og nyte roen i hodet, mørheten i kroppen og min egen gode samvittighet.

I helgen kjøpte jeg “Modern Psykologi”, et svensk psykologimagasin som er både faglig og enkelt nok til at de fleste kan få glede og nytte av det. I det nyeste nummeret står det blant annet om trening. Og om hvorfor det kan kjennes så dobbelt å mosjonere.

For meg er det lettere å godta psykologiske rariteter og særheter i meg selv, om jeg får en forklaring. Og i dette bladet sto noe jeg har tenkt, men ikke skjønt før nå:

Godfølelsen jeg får når jeg har trent, kommer av den styrken jeg kjenner på og som fra gammelt av trygget oss mennesker, for eksempel når vi klarte å unnslippe et rovdyr eller klarte å skaffe oss mat ved fysisk utfordrende jakt eller arbeid. I et sammensurium av lykkehormoner og muskelkraft, blir jeg dermed gladere av å trene.

Og hadde det bare blitt med det. DA hadde jeg sannsynligvis løpt meg en tur i skogen daglig, uten den anstrengende indre dialogen i forkant. Men nei da…

For det jeg også kjenner på når jeg i hodet planlegger en løpetur, er tvilen og ulysten mot å slite. Jeg kommer på så mange motargumenter at det blir komisk…

I det nevnte magasinet stod det om den siden også; et medfødt og naturlig behov for å spare på energien, i tilfelle kriser og anstrengende tider. Det gir mening, for når jeg hører på treningsmotstanden i meg, så minner den meg på at jeg egentlig er for trøtt, for sulten, for travel til å trene, og vagt husker jeg den ene skituren fra i vinter hvor jeg ble så sliten at jeg nesten ikke kom meg hjem.

Artikkelen hvor dette stod, har faktisk gitt meg inspirasjon til to løpeturer i helgen. Og de har vært passe lange/korte og passe rolige/slitsomme; og jeg tror jammen det blir en tur i ettermiddag også. Nå forstår jeg nemlig litt mer av egne mekanismer, og det hjelper alltid for min del…

Ønsker deg en toppers dag!